Velg side

Emil gir meg klapp på skulderen etter flott innsats i lagsprinten.

Gol stilte lag i lagsprinten, og Emil Intelhus Brøto og jeg vant vårt kvalifiseringsheat og vi ble nr. 6 i finalen.

Et resultat jeg er veldig stolt av. Det er gøy å kunne stille lag når klubben man tilhører er såpass liten og det sjelden er nok løpere til å stille lag. Men Emil, som er elev på NTG-Geilo, gjorde jobben sin veldig godt og vi var å regne med helt inn til premieplass!

På fredagens 10 km fristil ble det en 14 plass på meg, som er et resultat jeg også er fornøyd med i etterkant av torsdagens lagsprint.
Sesongen har vært preget av opp- og nedturer for min del. Er man norsk langrennsløper skal man ha full klaff i konkurransene for i det hele tatt å bli tatt ut til verdenscup. Så mange gode herreløpere er det i Norge for tida.

Sesongstarten på Beito i november med pallplass i sprint var god. Så fulgte verdenscuprenn i Kuusamo og Davos der jeg var i god form, men uhell endte med fall og diskvalifisering. To slike på rad gav selvtilliten en trykk, og jeg brukte tid på å nullstille meg.

I januar fikk jeg trent godt inn mot NM, men ble syk uka før og kom til NM rett fra sykesenga. Ikke optimalt, men jeg fikk tross alt med meg en finaleplass i sprint, mens 15 km klassisk ble en nedtur.
Siden det ikke ble noen Tour de Canada på meg, valgte jeg å dra til Meråker og Norgescup der. Den helga gav meg et godt sprintresultat, i tillegg til en god opplevelse fra 3-mila.
Under neste Norgescup på Lygna, viste jeg var i god gammel sprintform, og det ble seier!

Helgen 11.-13.mars var det avslutning av Skandinavisk Cup i Otepää i Estland. Dette var en såkalt mini-tour med sprint, klassisk 10 km og fristil jaktstart 15 km. Denne mini-touren vant jeg, og det gav en god opptur på tampen av sesongen. http://www.langrenn.com/paal-golberg-vant-minitouren-i-skancup.5855267-1743.html

Jeg vet at jeg kan hamle opp med de beste i verden når jeg er i toppform og alt klaffer. Jeg har en god følelse for at jeg er på vei dit igjen, etter en litt «humpete» sesong der etterdønningene av mykoplasmaviruset har trøblet det til lengre enn jeg hadde forventet.

Men slik er toppidretten, den er brutal og det er små marginer. Jeg har likevel vært heldig å oppnå mange gode resultater til tross for at jeg fortsatt er ung løper – 12 pallplasseringer i verdenscup for å være nøyaktig. Det trenger jeg innimellom å minne meg selv på når selvtilliten mangler litt.