Som jeg sa i forrige innlegg ble det en forsiktig oppstart på sesongen etter et langvarig avbrekk ifm kyssesyke. Resultatene ble derfor beskjedne før jul, men kunne notere meg for en pallplass på klassisksprinten under world Cup i Otepää i januar. Resultatene var likevel ikke gode nok for uttak til VM i Falun, kanskje like greit siden jeg ble pappa til ei lita jente akkurat den dagen sprinten gikk! Det å ha en egen familie å spille på og slappe av med har vist seg å være både godt og utviklende for meg som person og toppidrettsutøver. Hva spiller det vel for rolle med en dårlig dag når veslejenta smiler mot deg når du kommer hjem?
Jeg håpte nå å ha lagt bak meg det meste av sykdom og var motivert for å satse for fullt mot sesongen 2019-20. Heldigvis fortsatt med gode og trofaste støttespillere rundt meg.